Hvis du har dårlig råd kan du i noen tilfeller få advokatutgiftene dine helt eller delvis betalt av staten. Og i noen spesielle sakstyper betaler staten advokaten uansett hvor god eller dårlig råd du har.

Hovedreglen er at det er din inntekt og formue som avgjør om du kommer inn under ordningen.

Du må søke om Fri rettshjelp . Det blir ikke gitt automatisk. Det er enten domsstolen eller  fylkesmannen i fylket ditt som avgjør søknaden. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Du må også være klar over at rettighetene dine kan endre seg i løpet av en sak dersom den økonomiske situasjonen din blir forandret.

Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Fri rettshjelp kan dekke både utgifter i forbindelse med rettssaker (fri sakførsel) og annen advokatbistand (fritt rettsråd).

Jeg er som advokat forpliktet til å undersøke om du kan få fri rettshjelp, dersom jeg tar et oppdrag for deg.

I de aller fleste tilfeller vil det være jeg som søker om fri rettshjelp på dine vegne. Men du kan også undersøke selv. Nærmere informasjon om hvordan du søker fri rettshjelp, får du hos fylkesmannen . Du kan også lese mer om hvordan du søker på Justisdepartementets sider.
Fri rettshjelp uavhengig av egen inntekt og formue

I enkelte saker kan du få fri rettshjelp uavhengig av hva slags økonomi du har, og uten å betale egenandel. Her kan du se en liste over hvilke sakstyper det er:

• Barnevernssaker for fylkesnemnda
• Saker som går for fylkesnemnda etter sosialtjenesteloven    
• Enkelte saker etter utlendingsloven
• Saker om umyndiggjøring
• Saker om militærnekting
• Saker der et voldsoffer krever erstatning av gjerningsmannen
• Saker om kvinnemishandling
• Saker der noen krever erstatning for å ha blitt feilaktig dømt og straffet
• Saker som går for kontrollkommisjonen om psykisk helsevern
• Saker om tvangsekteskap

Dersom du har vært utsatt for voldtekt eller menneskehandel, har du rett til fritt rettsråd for å vurdere en anmeldelse. Disse to særskilte tiltakene (innført 1. januar 2007) gir rett til:

• Inntil tre timer advokatbistand dersom du vurderer å anmelde en voldtekt
• Inntil fem timer advokatbistand dersom du vurderer å anmelde menneskehandel

Fri rettshjelp med behovsprøving og egenandel

• Ekteskaps- og familiesaker (saker om felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter ugift samliv og saker om foreldreansvar/daglig omsorg og samværsrett)
• Arbeidssaker i forbindelse med oppsigelse/avskjed
• Oppsigelse i husleieforhold
• Erstatning for personskade
• Trygde- og pensjonssaker

Behovsprøving - hvor mye kan du tjene?
Din inntekt og formue og eventuelt også den for din ektefellen/samboeren avgjører for om du kan få fri rettshjelp i de saken som er nevn ovenfor.

For å få fri rettshjelp må du som hovedregel ikke ha årlig bruttoinntekt over 230 000 kroner eller nettoformue over 100 000 kroner.
Har du ektefelle/samboer, blir økonomien deres vurdert samlet. Inntektsgrensen er da 345 000.

Dersom søknaden gjelder en konflikt der ektefellen eller samboeren din er motpart, er det bare din egen økonomi som har betydning. Men har du fått ny samboer, blir din og din nye samboers inntekt vurdert sammen og må ikke overstige samlet bruttoinntekt på 345 000 kroner. 
 
Først når advokatbistanden blir ansett for å være betydelig i forhold til den inntekten du har, kan det bli gitt dispensasjon fra disse inntektsgrensene.
 
Egenandelen - hvor mye må du betale selv?
Advokatene er pålagt å kreve inn en egenandel i disse sakene, og denne egenandelen kan bli innkrevd på forskudd. Tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du likevel å betale egenandelen. Du skal heller ikke betale egenandel i saker der du får fri rettshjelp uavhengig av inntekt (uten behovsprøving).
 
For tiden er egenandelene følgende:

• I saker som gjelder rådgivning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen 805 kroner. Beløpet tilsvarer den offentlige timesatsen (salærsatsen) advokatene får i slike saker.
• I saker som går for domstolene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 prosent av kostnadene. Det er imidlertid satt et tak som innebærer at ingen skal betale mer enn 4025 kroner i egenandel. Dette tilsvarer fem ganger salærsatsen.

Dette bør du være klar over:
Selv om du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger dersom du taper rettssaken.

Din økonomiske situasjon kan komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om du hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at du ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata deg støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt.
Det kan også hende at økonomien din blir svekket underveis i saken slik at du blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp i etterkant. Staten vil i slike tilfeller kunne etterbetale støtte.

Selv om det er satt en inntekts- og formuesgrense, er det åpnet for en viss skjønnsmessig vurdering av den økonomiske situasjonen. Regelverket er komplisert, og det kan være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad.
Unntaksvis kan det også bli innvilget fri rettshjelp i andre typer saker enn de som er nevnt ovenfor. Dette gjelder saker som har spesielt stor innvirkning på søkerens velferd.

Som du ser, kan det noen ganger være vanskelig å vite om du har krav på fri rettshjelp.

Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp, søk!